Lange dager, korte netter

I dag har jeg egentlig ikke gjort så mye, men har vært lenge på samme plass, eller no sånt... Jadda... Iallefall. Sto opp, spiste to spekeskinke-biter, tok buss til byen, og Platekompaniet har fattet vett igjen. De har tatt inn Muse -Absolution tour. Den har jeg nå :-D Min og ingen andre sin, ikke prøv å si noe annet heller :-P

Videre dro jeg til min fine arbeidsplass, jobbet under masse stress fordi folk har fått det for seg at lørdag er ukas beste dag å dra på cafè! Æsj, det er ikke sant, folk er dumme og de bør holde seg hjemme. Sove eller gjøre andre fornuftige ting. :-) Også brukte jeg resten av tidlig kveld, kveld på sykehuset, skulle dra hjem i rett tid, men ble litt lengere allikevel. Mormor er ikke bedre, hun hadde en dårlig dag i dag. Hun sov masse, det er fint. Da kjenner hun ikke at hun har vondt. Det må være lange dager på sykehuset, ligge å stirre i det hvite taket, eller i den hvite veggen, eller se ut på en stor bygning. Så dro jeg innom her og der, leide bl.a. et par filmer, den ene så jeg i kveld med min gode og kjære bestevenn, Annette :-D The Invisible er en temmelig rævva og amerikansk film!

Iallefall, blitt lite søvn og lange dager. Det tar på, i tillegg vet jeg ikke hva som skjer lengere. Jeg føler jeg svever utenfor meg selv. Har en slik "ut-av-dæi-sjæl" opplevelse, men den er ekkel og den er negativt ladd... Hva nå enn det ska bety!?